Jo, selvsagt må skogen brukes. Vi trenger både bygningsmaterialer og papir, og mye mer kan lages av tre enn det som gjøres i dag. Men industriskogbrukets logikk er mer effektivitet med mindre folk. Det forvandler norsk natur, sannsynligvis for alltid, og på en slik måte at umistelige verdier går tapt. 

Hjem til mange tusen arter 

Alt henger sammen med alt i skogen, sopp og insekter utgjør viktige pilarer i det økologiske systemet. Insekter som trives i døde trær er mat for hakkespettene våre, som bygger bolig for småfugler, ugler og ender. I denne skogen kan vi stifte bekjentskap med lappugla, fiskeørna, hønsehauken, måren og andre arter som har gammel skog som sitt leveområde eller bosted.  I likhet med oss mennesker har de jorden som sitt hjem, og lever av naturen og de tjenester naturen gir oss. Skogvern er effektivt for å hindre at vi utarmer og svekker livsgrunnlaget for artene som lever der.

Vedtatt – men ikke gjennomført

Skogen har et stort mangfold av arter. 60 prosent av alle norske arter lever her. Størst er mangfoldet i gammelskog, som er eldre en 120 år. Halvparten av Norges truede og nær truede arter har skogen som sitt leveområde. 

Stortinget har vedtatt at 10% av skogen skal vernes, men vi er ennå milevis unna det målet. Nå hogges denne skogen, og det er knapt så store arealer som 10 % verneverdig og biologisk viktig skog igjen her til lands. Dermed reduseres muligheten for at artene som er avhengig av gammelskog kan overleve på lang sikt. Det kan være sjeldne moser, lav, insekter og planter som står i fare for å bli borte fra skoglandskapet på grunn av skogbruk eller nedbygging. Skogvern er derfor et viktig tiltak for å gi disse artene sterkere beskyttelse. Truede arter som finnes i gammelskog kan være bedre rustet til å overleve på lang sikt gjennom skogvern. 

Støttetiltak som truer artsmangfoldet

Det er i bratt og ulendt terreng man finner mange sjeldne arter i skogen, nettopp fordi det ikke har vært lett tilgjengelig for drift. Selv om de gamle skogene er så viktig støtter myndighetene opp om hogst her, blant annet gjennom støttetiltak for skogsdrift i ulendt terreng. Samtidig brukes bare 300 millioner i året på skogvern, enda mange grunneiere har sagt de ønsker å bevare skogene sine.

Mange skogeiere ønsker å verne gammelskog, men det har over tid ikke blitt prioritert nok penger over statsbudsjettet til skogvern. Dermed hogges skog som burde vært vernet. MDG mener det trengs en årlig skogvernmilliard for å bøte på tapet av naturmangfoldet i skogene våre.

Bærekraftige skogbrukstiltak

De aller fleste av våre skoger er består av unge trær i en monokultur, hvor viktige levesteder er ødelagt av storflatehogst, markberedning, nygrøfting, sprøyting, fremmede treslag, skogbilveibygging og gjødsling. Her har mange arter store problemer med å overleve.

Miljøpartiet De Grønne vil ha mer bærekraftige skogbrukstiltak enn dette. Flere av naturinngrepene subsidieres av mat- og landbruksministeren og heies fram av fylkesmannen. Vi mener skogbruk må drives i langt større grad med økologisk kunnskap, ikke med næringspolitiske briller. Noen av våre folkevalgte har heldigvis begynt å innse dette. 

Klimatiltak i skog

Skog er også en viktig del av den globale karbonsyklusen, både som lager og som opptaker av karbon fra atmosfæren. Også jorda i skogen binder store mengder karbon. Netto opptak i skog tilsvarer 60 prosent av de totale klimagassutslippene i Norge.

Når store flater hogges ned, og plantes med påfølgende monokultur gir dette dårlige klimatiltak, fordi denne hogstformen øker CO2 utslipp fra jordsmonnet, som det tar flere titalls år å bygge opp igjen. Det beste er å la en del skog med høyt artsmangfold stå igjen og la resten av skogen bli eldre før hogst. Det er dessverre denne skogen som mange innenfor næringen hogger som aldri før. Dette gir økte klimautslipp og tapper livsgrunnlaget til artene i skogen.