Skrevet av: Runhild Dammen

Mange husker Mjøsaksjonene i tiden 1973-80, da Mjøsa var betydelig overgjødslet. Etter en kraftig algeoppblomstring i 1974 ble situasjonen vurdert som kritisk. Miljøtilstanden i Mjøsa ble betegnet som veldig dårlig, og vannkvaliteten var ikke akseptabel.

Årsaken til problemene den gangen var en stadig økende belastning av næringsstoffer fra jordbruk, avløpsvann fra bosetting og utslipp fra industri.

Både vannkvaliteten og de biologiske forholdene i Mjøsa har blitt overvåket årlig siden 1972, og mye bra er gjort for å redusere tilførslene av forurensning, og bedre vannkvaliteten.

Mjøsa er blitt renere, men samtidig viser overvåkningstall de siste ti årene at trenden har snudd. Mere vær fører nå til økt avrenning til vassdragene.

– Nå er også plastavfall til vassdraga, miljøgifter og mikroplast blitt et stort problem, sier Johannes Wahl Gran. 

Krafttak for plastavfall

I 2018 gikk Johannes Wahl Gran og Naturvernforbundet i bresjen for kampanjen «Herreløst avfall på avveie». På to uker mobiliserte de 1000 frivillige i Lillehammer kommune. De samlet da inn over 6 tonn avfall, som ellers ville ha havnet i Mjøsa. 

– Det offentlig har en lang vei å gå. Herreløst avfall på avveie er et kjempeproblem i Norge, og verden. Det er få kriser i denne størrelsesorden som helt og holdent er overlatt til frivillige å løse. Sånn kan vi ikke ha det. Plastsøppel har ikke noe i naturen å gjøre, sier Wahl Gran. Han stiller som første kandidat for De Grønne både i Lillehammer og til nye Innlandet Fylke. 

– Vi hadde håpet det kunne bli en slags stafett fra kommune til kommune rundt Mjøsa, men det har vi ikke fått til enda, forteller Wahl Gran. Men det er gledelig å se at folk rundt om i landet tar tak og engasjerer seg i plastrydding. Det viser at det nytter, sier han. Hittil i år har 73 445 frivillige ryddet herreløst avfall gjennom 3 267 aksjoner rundt i landet, viser tall fra organisasjonen Hold Norge Rent. 

Trygg mat?

Johannes Wahl Gran jobber med koordinering, formidling og rådgivning innen blant annet plastforsøpling, men han har også en bakgrunn som kokk. Det var gjennom jobben som kokk han ble opptatt av hva vi spiser, og om det vi spiser er trygt å spise.

– Det går an å spise ørret fra Mjøsa nå, selv om det fortsatt advares mot å spise lake på grunn av dioksiner og PCB, forteller Wahl Gran. Tall fra Miljøstatus viser at utslipp av PCB er redusert med mer enn 90 prosent siden 1980, på grunn av nye krav i byggeforskriften. Utslipp av dioksiner er også gått ned.

Rensing av utslipp og bruk av bedre teknologi og metoder i industrien og ved avfallsforbrenning gjør at det i dag er svært små mengder dioksiner som slippes ut i miljøet. 

– Det skjer mye positivt, men det er fremdeles en lang vei igjen å gå, sier Wahl Gran, og refererer til mikroplasten. 

Mikroplast i maten

– Slitasje fra bildekk er den klart største kilden til mikroplast i vannet og jordsmonnet i Norge, og det beste tiltaket er jo selvfølgelig å kjøre mindre bil, forklarer Wahl Gran.

Forskere fra NIVA har nå undersøkt forekomsten av mikroplast i Mjøsa. Det de fant gir grunn til bekymring. Undersøkelsene viser funn av mikroplast på alle de 20 prøvesatsjonene i Mjøsa.

Det ble funnet høyere antall mikroplastpartikler i nærheten av byer og tettsteder, veg- og båttrafikk, renseanlegg og elver. Spesielt utenfor Hamar og ved Mjøsbrua var det høye konsentrasjoner av mikroplast i prøvene. 

– Vi vet at mikroplast blir spist av både fisk og fugl. Ikke bare er det farlig for dyrene, men det kommer også inn i næringskjeden, og da er det kort vei til middagsbordet vårt, sier Wahl Gran. Nå har forskere også funnet mikroplast i mennesker. 

– Kommunene kan gjøre mye for å hindre avfallsutfordringene, men mangler midler. Noen kommuner oppretter friluftsråd som koordinerer en god del opprydning, andre gir utfyllende mandat til renovasjonsselskapene og noen ansetter egne plastkoordinatorer, som Oslo. 

 Regjeringa vi har nå gjør noe, men for lite for seint – det haster!, sier Wahl Gran.