Landskapsplanlegging omfatter så mye, og har stor innvirkning på både livskvalitet og oppvekstmiljø. I MDG Innlandet er vi opptatt av at arealer forvaltes med tanke på innbyggernes behov samtidig som vi løser miljøproblemene. 

– Hva vi gir plass til og hva vi tar plass til sier noe om hvem vi er, sier Grasbekk.

Fortetting med kvalitet

Innlandet har ikke ubegrenset med landbruks-, natur- og friluftsarealer, derfor må arealplanleggingen begrense inngrep i dyrka mark og naturområder. 

– Når det er behov for å bygge boliger, ønsker vi heller å fortette i områder som allerede er bebygd enn å beslaglegge nye områder, sier Grasbekk. Fortetting og samlokalisering kan legge til rette for et variert tilbud på konsentrerte områder, da kan også transportbehovet reduseres. De siste femti årene har bilen tatt mye plass og gjort våre byer og tettsteder grå og utrygge. 

– Jeg er opptatt av å utnytte plassen best mulig, og da må vi prioritere opp folkehelse, frisk luft og vegetasjon, sier han.

– Dessuten kan vi bevare grønnstrukturen samtidig som vi øker utnyttelsesgraden, legger Grasbekk til. Som utdannet landskapsarkitekt har han et stort engasjement for grøntområder og ser her et stort potensiale for forbedret praksis. 

Fra strategi til handling

For å løse store samfunnsproblemer må vi evne å ta grep på flere nivåer samtidig. Vi må derfor ha et blikk for hvilke virkemidler som finnes på hvert nivå. For eksempel kan kommunenes arealplanlegging ha virkninger utover deres administrative grenser, og bør derfor være i tråd med regionale planer. Slike regionale planer kan gjelde for hele fylket, for deler av fylket, eller bestemte samfunnsoppgaver og tema, som folkehelse eller landskapsforvaltning.  

– Norge har sluttet seg til den europeiske landskapskonvensjonen. Den legger vekt på at det utvikles en politikk som tar vare på landskapsverdiene folk bryr seg om. En regional plan for landskapsforvaltning kunne fulgt opp våre forpliktelser på en god måte, og skapt dialog om utvikling av stedene vi bor eller oppsøker for å trives. Men det hjelper lite med gode planer om vi ikke følger dem opp, sier Sødal Grasbekk.

– Samordnet miljø-, areal- og transportplan (SMAT) er et eksempel på en regional plan for Hedmarken, som legger føringer for kommunenes arealplanlegging. Men den blir ikke fulgt opp, hverken av kommunene eller fylkeskommunen selv. Det virker som at fylkesrådet i Hedmark ikke tør å ta i bruk sin innsigelsesmyndighet når kommunene vedtar planer som er i strid med SMAT-planen, sier Sødal Grasbekk.  I MDG Innlandet mener vi regionale planer kan utnyttes som et virkemiddel for bærekraftig utvikling av Innlandet. 

Styrke medvirkningen

Medvirkning er en lovfestet rett i alle plansaker, men i dag er det mange innbyggerne som ofte føler seg overkjørt i byutviklingssaker, av og til også i eget nærmiljø. MDG Innlandet vil jobbe for å styrke medvirkning i planarbeidet, slik at den blir reell. Dette kan gjøres blant annet ved bedre informasjon og gjøre det enklere å komme med innspill. – Vi må senke terskelen for at innbyggerne kan delta i planprosessene, avslutter Sødal Grasbekk.