Hva mener vi egentlig om rovdyr?

Veldig mange har sterke meninger om Miljøpartiet De Grønnes rovdyrpolitikk. Langt færre har god oversikt over hva den egentlig er. Det har vi lyst til å gjøre noe med! Sindre Sørhus er MDG-breddepolitiker i Rovdyrland. Vi lar han forsvare og forklare rovdyrpolitikken til MDG. 

14. august 2019

MDG vil sikre levedyktige bestander av alle rovdyr og rovfugler som hører hjemme i norsk natur. Hvorfor det?

Noe annet ville vært oppsiktsvekkende. MDG forsvarer naturen. Rovdyr er en del av naturen.

Det er hovedsakelig to grunner til at De Grønne vil sikre sunne bestander av rovdyrene.

Vi står midt i jordens sjette store utryddelsesperiode. Mennesket kan ikke fortsette å kvitte seg med alle arter vi synes er brysomme. Det ville bli en fattig verden.

De store rovdyrene fyller også viktige økologiske funksjoner. Både gjennom dyrene de eter og åtslene de lar ligge igjen. 

 

MDG vil ha minimum 8-10 helnorske ynglinger av ulv. Er det forsvarlig?

Ja. Dagens bestandsmål er så lavt at ulven er kronisk kritisk truet. Det kan ikke MDG akseptere. For å komme ned på Stortingets bestandsmål må man skyte ut flere ulveflokker innenfor ulvesona som ikke har gjort skade på sau. Det øker konflikten.

En høyere norsk bestand vil gi mer fleksibilitet i forvaltningen. Ulvestammen blir mer robust og terskelen for å ta ut ulv med stort skadepotensiale kan senkes. Det kan også gjøre det enklere å få til et samarbeid med Sverige om forvaltningen.

Det er svenske streifulv, ikke norske familiegrupper som er den store trusselen for norsk beitenæring. De siste årene har ulvebestanden ligget rundt MDGs bestandsmål, men det er svenske vandrere som har stått for de store tapstallene. Innenfor ulvesona drives det ikke tradisjonelt utmarksbeite og tapstallene er dermed veldig lave. 

Vi må likevel anerkjenne at også ”norsk” ulv har tatt sau i randsonene rundt ulvesona. Her er det særlig viktig å støtte avbøtende tiltak. 

 

MDG sier de vil føre en aktiv, kunnskapsbasert forvaltning som utover faglig funderte bestandsmål og rovdyrs økologiske funksjon også tar hensyn til beitenæring, bosetting og bruk av naturen. Hva ligger i det?

Skal man få aksept for større rovdyrstammer må man møte bekymringene til de som lever tett på rovdyrene. Noen har hatt en oppfatning om at De Grønne er motstander av all forvaltning av rovdyr. Det stemmer ikke. Vi ser at rovdyr kan være en belastning for de som lever med dem tett på. Sauebønder som blir rammet er fortvilet, andre kjenner på utrygghet eller frustrasjon og sinne fordi de ikke kan bruke naturen som før. Dette er noe vi må ta på alvor. 

 

MDG vil finansiere forebyggende tiltak mot tap av dyr på beite og gi rimelig kompensasjon til bønder som ikke kan benytte seg av beiterettigheter på grunn av rovdyrbestander i området. Hvorfor det?

Beitenæringa gjør allerede masse for å unngå tap. Bevaring av norske rovdyrbestander er et nasjonalt ansvar og det er derfor urimelig at bøndene skal bære den økonomiske belastningen. 

Når sau og ulv deler samme område ender det som regel med at den ene blir spist og den andre blir skutt. I noen områder må man derfor akseptere at man ikke kan drive fritt utmarksbeite. Da bør i tilfelle bonden få rettmessig erstatning!

 

MDG vil gjennomføre prøveprosjekter med forebyggende tiltak mot rovdyrskader og støtte tiltak som bidrar til at skadde dyr på beite oppdages tidligere. Hva slags tiltak tenker man på?

Dette er noe som må arbeides fram i samarbeid med beitenæringa. GPS-bjeller, droner og elektronisk gjeting kan brukes for å oppdage skader tidligere. Kartlegging av hvor rovdyr oppholder seg og mer fleksibel bruk av beiteområder kan muligens virke skadeforebyggende. Slike tiltak bør støttes. Jeg har imidlertid ingen naiv tro på at tap kan unngås helt bare bøndene kjøper lama eller ansetter studenter til å gjete. Jeg har selv jobbet med saueoppsyn en sommer og selv da var det tap. 

 

MDG vil tilstrebe en konfliktdempende dialog i rovdyrsaker og søke løsninger i samarbeid med de berørte. Hvordan er situasjonen i dag?

Rovdyrdebatten føres i stor grad med utestemme og hørselsvern. Det er et dårlig utgangspunkt for forståelse og gode løsninger. Dette må vi endre, for utfordringene er reelle og belastningen stor for mange. De som er negativt berørt av rovdyrene opplever ofte at deres erfaringer ikke blir tatt på alvor. Flere som ønsker mer rovdyr opplever det vanskelig å stå fram med sin mening. På begge sider har det vært både trusler og sjikane. Vi er nødt til å være bedre enn som så. 

Vi har tenkt til å starte med oss sjæl.