Aldri i verdenshistorien har et samfunn hatt så høy materiell velstand som Norge i 2019. Likevel er det urovekkende mange som ikke har det bra. Angst, ensomhet og depresjoner er utbredt og det rammer alle aldersgrupper. Psykisk uhelse er i ferd med å bli et enormt folkehelseproblem. Særlig blant unge. 

Tallene taler for seg. 5% av ungdom får behandling i psykisk helsevern. Over 30%  av ungdomsskoleelever har vært ganske mye eller mye plaget av psykiske plager. Over 25 % av jenter på videregående og i 10. klasse har et høyt nivå av depressive symptomer. – Dette er kjempealvorlig, sier Sindre Sørhus. Han er både MDG politiker og lærer ved Tynset Ungdomsskole.

Relasjons-kompetanse

– I mine år i skolen har jeg ikke møtt en eneste elev som er lei av å lære, men jeg har møtt mange som er lei av skole, sier Sørhus. Noen er bare skoletrøtte; andre har utviklet psykiske vansker. Selvskading, angst, selvmordstanker, søvnproblemer, stress, kroppspress og karakterpress er urovekkende utbredt.

– Som lærere er vi nødt til å forholde oss til dette og gjøre det vi kan for å hjelpe elevene. Men hjelpen må starte tidlig i skoleløpet, sier han. 

I Miljøpartiet De Grønne ønsker vi å ha et større fokus på læringsglede, aktivitet, lek og livsmestring fremfor stadig mer måling og testing. Når problemet er at elevene er stressa og lei skole er ikke løsningen enda mer skole og teori.

– MDG ønsker også mer fokus på relasjons-kompetanse i lærerutdanningen. Det er klokt. Som min gamle rektor sa: Den viktigste jobben til en lærer er å være glad i elevene sine, sier Sørhus.

Leksefri fritid

På landsmøtet i mai vedtok Miljøpartiet De Grønne en resolusjon om hvordan vi vil gi barna en bedre skolestart.

– Den inneholder blant annet forslag om leksefri for 1-4.klasse, forteller Sørhus, som selv var med på å fremme resolusjonsforslag for en leksefri grunnskole.

– Lekser har begrenset effekt på læring, særlig for de minste barna. Det er lite å tape på å fjerne leksene, men veldig mye å vinne, sier han.

Ønsker ikke heldagsskole

Det siste vi vil er å drepe læringsgleden hos barna.

– Vi må verne om fritiden til barna, slik vi verner om fritiden til voksne. – Barna trenger ikke lengere skoledag enn hva de allerede har, derfor er vi også mot forslaget om heldagsskolen, sier Sørhus.

– Barn skal få lov til å være barn! Det er mange flere læringsarenaer enn skolen og unger lærer masse gjennom lek og sosialt samvær, fortsetter han. 

Myk overgang fra barnehagen

MDG vil også sikre at det første skoleåret blir en myk overgang mellom barnehage og skolegang. Skolestarternes behov for lek og bevegelse må ivaretas i langt større grad.

– Det var slik det var lovet da skole for 6-åringer ble innført i 1997, men det ble fort glemt. Det ønsker vi i MDG å gjøre noe med, sier Sørhus.