I de samsvarende Nasjonale forventinger til regional og kommunal planlegging 2023–2027 erklæres det at planleggingen skal fremme bærekraftig utvikling. Sammen med SVs torpedering av dyphavsgruvedrift på norsk sokkel, har Desember 2024 vist at vi går inn i et valgår hvor klima og rettigheter er politisk avgjørende saker. Fremtiden står på spill, og MDG går samlet og styrket gjennom et av norgeshistoriens mest dramatiske politiske år. Vi ser nå frem til valgåret 2025, med en stadig voksende koalisjon av støttespillere.

JOHANNES WAHL GRAN, FYLKESTINGET (MDG) OG INNLANDETS 1. KANDITAT TIL STORTINGET:

«Miljøpartiet mener at Norge bør styre mot 80% i eget nedslagsfelt, som forpliktende utslippskutt.  Vi mener utslippskutt som følge av samarbeid med EU og eventuelle utslippskutt fra andre type kvoter og fleksibilitetsmekanismer bør komme i tillegg til dette. Til forskjell fra 60+20 slik det legges opp til. Samtidig mener vi at et grundig forankret mål som er litt mindre ambisiøst enn MDG sitt primærstandpunkt, er viktigere enn å krangle om disse detaljene. Utslippene må kuttes raskt.

Vi mener disse målene skal nås gjennom faktiske kutt i utslipp og en reell taktomstilling i norsk klimapolitikk. Ikke gjennom Parisavtalens artikkel 6. Disse målene blir svært kunstige og uten politikk, des større utbredelse det vil være av typen skrivebordsøvelser som salderer økt utslipp hos en part, eller nasjon, opp mot redusert utslipp hos en annen part, eller nasjon. Til sammenlikning reduserer vi ikke sosioøkonomiske forskjeller i Norge, gjennom økt bistand i andre land. Vi opplever at EU deler denne inngangen til internasjonale mål om utslippsreduksjon, herunder de ulike nasjoners praktiske gjennomføring av respektiv klimapolitikk.

Det er ingenting i veien for at Norge skal klare å regne opptak eller utslipp fra skog- og arealbrukssektoren nå. Vi har gode regnemetoder for skog og arealbruk i Norge. Vi mener innstillingen som lå til fylkesutvalget belyser dette på en god måte hvor det også belyses forpliktelser og hensyn knyttet til konsekvenser som følger med den dramatiske takta på tap av natur. Hvis klima- og miljøpolitikken skal være reelt sett et felt med styrket innsats, så kan vi ikke etter å ha inngått Parisavtalen gjemme oss bak en tett granskog og late som vi har kuttet all utslippet denne skogen representerer. At regjeringens krav kommer med midler til leveranse, er viktig.

Utslippene må ned, og for å få til det er vi nødt til å ha gode planer for dette. Vi opplever at initiativene i klimaloven er gode, men vi mener de kunne vært bedre. Hvordan skal forbruksbasert utslipp ned, hvor er planen for utfasing av olja? Hvor er avkarboniseringsplanen det Internasjonale Energibyrået etterspør og hvorfor foreslås statsbudsjetter saldert ved å redusere viktige tiltak som klimasats og andre nyttige hjelpemidler for norsk offentlig sektor, i jakten på utslippsreduksjon?

Oppsummert mener jeg vi er nødt til å se på utslippskutt som kutter utslipp, og ikke salderer utslipp med kvotekjøp og at samfunnet, herunder den oppvoksende generasjon, får en reell og gjennomførbar utfasingsplan som sammenfaller med ambisiøse målsettinger om utslippsreduksjon.»

Vi i MDG har, på tross av å være det minste av partiene i fylkestinget, fått klima til å bli den definerende agendaen for de neste fire årene. Tross et tungt år, har partiets medlemmer og vår innsats gitt felleskapet en verdig jule og -nyttårsgave vi alle kan være stolte av. God jul og godt nyttår alle! Vi går samlet og sterkere inn i skjebnens valgår 2025!