Arealforbruket vårt truer artsmangfoldet!

I mai la FNs Naturpanel frem verdens første globale rapport om verdens naturtilstand. – Tapet av naturmangfold er økende, og er en like stor trussel mot verden som klimaendringer. Gjennomgripende samfunnsendringer må til, og vi vi må handle nå, er budskapet fra Naturpanelet. 

14. august 2019

Skrevet av: Runhild Dammen

Rapporten studerer samspillet mellom oss mennesker og alt annet liv på kloden. 

– Vi har ekspandert og inntatt kloden slik at det blir liten plass igjen til annet livsmangfold. Nå står vi ovenfor en situasjon hvor 1 million av klodens 8 millioner plante- og dyrearter kan bli utryddet. Det vil ha alvorlige konsekvenser for mennesker verden rundt, sier Ivar Baste. Han er styremedlem i Naturpanelet. 

Når FNs Naturpanel nå legger frem sin 1. globale rapport om naturens tilstand er det med en solid faglig forankring. Hele 15 000 vitenskapelige referanser ligger til grunn. 145 eksperter fra 50 land, og med bidrag fra ytterligere 310 eksperter, ligger bak rapporten om verdens naturtilstand. 

 

Tap av leveområder

Årsakene til tapet av naturmangfold er mange, men Naturpanelet konkluderer med at arealbruken vår er den klart største grunnen til at arter forsvinner både på land og i ferskvann. 

– Globalt sett ser vi omfattende endringer. 75% av miljøet på land er endret, og 66% av det marine miljøet er endret, forteller Baste. Mer enn en tredjedel av landoverflaten brukes nå til jordbruk eller dyrehold, og tre fjerdedeler av ferskvannsressursene på jorden går til denne bruken.

 

Overhøsting av arter

I havet er overhøsting den viktigste grunnen til artstapet, men det er også en stor grunn til artstap på land og i ferskvann. Dette er gjerne arter med stor økonomisk interesse for mennesker. 

– Naturen bidrar med mer mat og materialer nå enn noensinne tidligere, og de transporteres over store områder, forteller Baste. Det gjør oss sårbare for endringer langt unna.

I Europa bruker vi mye mer av biologiske ressurser enn det vi høster, noe som jo betyr at vi får maten fra andre steder i verden. – Vi får det fra utviklingslandene i veldig stor grad, men også andre områder, sier Baste. 

Når naturmangfoldet trues i andre deler av verden har det derfor en direkte virkning på vårt eget matfat her i Norge. 

I Norge produserer vi i underkant av 50% av maten vi spiser, noe som gjør Norge til et av landene i verden som er mest avhengig av internasjonal handel med landbruksvarer, viser tall fra Nordlandsforskning. 

 

Klimaendringer

Den tredje viktigste årsaken til tap av biologisk mangfold er klimaendringene. I de siste førti årene har CO2 konsentrasjonen doblet seg i atmosfæren og temperaturen økt med 0,7 grader. Det er nok til å endre økosystemene slik at det bidrar til at det  forsvinner naturmangfold, forteller Ivar Baste. 

I noen regioner vil klimaendringer også bli den aller viktigste årsaken til at arter utryddes.

 

Forurensing

Den fjerde største trusselen til tap av biologisk mangfold er forurensing. Vi ser dette spesielt i ferskvann og i havet. 

I Naturpanelets rapport anslås det at 400 millioner tonn industriavfall dumpes i elver, sjø og hav hvert år, og mer enn 80 prosent av avløpsvann renses ikke. 

Forurensning kan føre til at naturen endrer seg så drastisk at den blir ubeboelig for de som lever der. Forurensning innebærer alt fra plastforsøpling, mikroplast, gjødsel fra jordbruk og kjemikalier. Bare plastforurensning har blitt tidoblet siden 1980. 

– Det må gjennomgripende samfunnsendringer til, men det fine er at mennesket er den arten som har evnen til å samarbeide, så det er håp, avslutter Ivar Baste i Naturpanelet.

Naturpanelet

  • The Intergovernmental science-policy Platform on Biodiversity and Ecosystem Services (IPBES) Formålet med Naturpanelet er å sammenfatte og vurdere forskning og annen kunnskap om økosystemer og biologisk mangfold. Om lag tusen forskere fra hele verden deltar i arbeidet med Naturpanelets rapporter. Rundt 130 land er i dag medlemmer av Naturpanelet, og utgjør Naturpanelets øverste beslutningsorgan. Rapportene skal gi politikerne et bedre grunnlag til å ta beslutninger om forvaltning av naturressurser.