Fylkestingsgruppas melding 2019

7. februar 2020

Politisk årsberetning 2019, Innlandet MDG

Tid 2019

Sted: Innlandet, Lillehammer

Referent: Johannes Wahl Gran

 

Innvalgte og vara:

Johannes Christian Wahl Gran (Gruppeleder)

Suhur Lorch-Falch

Sindre Sørhus

Vara:

Anlaug Seljevold 

Bård Sødal Grasbekk (ut 2019)

Grete Antona Nilsen 

Jon Lurås

Monica Rønning

Thomas Eriksen

Jon Andre Børselien Danielsen (fra 2020)

 

Dette er faste representanter og rangert varaliste til fylkesting, møtefrekvens 5 samlinger/året

Vi inngikk teknisk samarbeid med R, SV og KrF ifb. listestilling i følgende organer:

Verv:

Fylkesutvalget (fellesliste R): (fast) Johannes Wahl Gran, (2 vara) Sindre Sørhus 

Utvalg for utdanning (fellesliste R): (1. vara, 2019) Bård Sødal Grasbekk, (1.vara 2020) Jon Andre Børselien Danielsen, (3.vara) Jon Lurås

Utvalg for kultur (fellesliste R): (1.vara) Grete Antona Nilsen, (3.vara) Thomas Eriksen

Utvalg for samferdsel (fellesliste R): (fast) Suhur Lorch-Falch, (2.vara) Anlaug Seljevold

Utvalg for næring (fellesliste R): (fast) Sindre Sørhus, (2.vara) Monica Rønning

 

Dette er de fire politiske hovedutvalgene og “formannskapet” til fylkestinget, møtefrekvens henholdsvis månedlig og hver 14. dag

 

Administrasjonsutvalget: (1.vara for SV): Johannes Wahl Gran

KS’ fylkesmøte: (fast): Johannes Wahl Gran, (3.vara til to plasser) Suhur Lorch-Falch

KS’ landsting: (1.vara) Johannes Wahl Gran

Regionrådet for Midt-Gudbrandsdalen: (fast) Johannes Wahl Gran

Langsua Nasjonalparkstyre: (fast) Johannes Wahl Gran

Østlandssamarbeidet; Fagpolitisk utvalg for samferdsel: (fast) Suhur Lorch-Falck

Østlandssamarbeidet; Fagpolitisk utvalg for næring og kompetanse: (1.vara) Sindre Sørhus (NB: feil referert partitilhørighet i protokoll)

Jernbaneforum, Dovre og Raumabanen: (1.vara) Suhur Lorch-Falck 

Styringsgruppa i grensekomiteen Hedmark (Innlandet) – Dalarna: (1.vara) Suhur Lorch-Falck

Flerkulturelt råd Innlandet: (fast, observatør): Suhur Lorch-Falck

 

Dette er verv i organer på ulikt nivå og med ulik møtefrekvens. 

 

Gjennomslag:

24/19 og 25/19 handler om å myke opp regelverket rundt gebyr ved tap av skysskort for elever. Argumentet er lavinntektsfamilier og behovet for å kunne ta buss til skolen sin. 

 

21/19 fylkesutvalg handler om å dra nytte av prosjektene Grønn Mobilitet, Reis Smart og Hent Meg, knyttet til nytt bussanbud i Nord- og Sør-Gudbrandsdalen

 

34/19 økonomi- og finansreglement: Her spisset vi inn/formulerte setningene som dreier seg om å stimulere tiltak som er bra for klima, miljø, regionalt næringsliv og arbeidsrettigheter. R bidro i kulissene til sistnevnte. AP fremmet et omforent forslag i fylkesting etter “drodling” i fylkesutvalget.

 

43/19 om kraftskatt er å anse som et tverrpolitisk opprop i en høring om kraftskatt. Funnene til utvalget som har lagt forslaget ut på høring, er å anse som negativt for kommuner som har de faktiske naturressursene. 

Forslag vi har fremmet:

22/19 Reglement for godtgjøring 

Sindre Sørhus (MDG) fremmet slikt forslag på vegne SV, MDG, R og KrF: Side 6, under Reise og kompensasjon for reisetid: Opprinnelig tekst: «Reiser i regi av vervet godtgjøres jf. statens satser. Det oppfordres til samkjøring og bruk av kollektivtransport. Det skal alltid reises på billigste måte. Reiseregninger skal innleveres innen en måned etter avholdt møte. 

 Folkevalgte med reisetid over 100 km. hver vei godtgjøres med 155 kr. pr. påbegynt time når møte og reisetid til sammen overskrider 7,5 timer. Godtgjøringen er ment å kompensere for tidsbruken lang reisevei medfører. Godtgjøringen er skattepliktig. Reisetid godtgjøres for møter hvor fylkeskommunen er mottaker av reiseregninga. Godtgjøringen gjelder ikke ved reiser utenlands.

» 

(Nedstemt med 10 stemmer fra SV, MDG, R, PP, og V)

 

24/19 Skyssreglement for elever i grunnskolen – Innlandet fylkeskommune

Johannes Wahl Gran (MDG) fremmet slikt forslag på vegne av SV, MDG, R, KRF. Endringsforslag forslag til innstilling punkt 1: 

  1. Fylkestinget i Innlandet vedtar vedlagte forslag til skyssreglement for elever i grunnskolen, med følgende endringer side 8, punkt 7.1, skysskort:

 «Elever som blir innvilget fri skoleskyss, får tildelt skysskort. Elever som mister eller får ødelagt sitt skysskort bestiller nye gjennom skolen. Fylkeskommunen sender nye kort til skolene. Midlertidig skyssberettigede utsendes av skolen. For elever i 8. Til 10.klassetrinn kan det kreves kr. 150,- for utsendelse av nytt skysskort etter en skjønnsmessig vurdering. Eventuelle kostnader for skoleskyss i perioden man ikke har skysskort/midlertidig skyssbevis, vil ikke blir refundert».

 Tilleggsforslag nytt punkt 3: Fylkeskommunen i Innlandet skal legge til rette for at elever i grunnskolen kan få skysskort på sin mobiltelefon gjennom fylkeskommunens billett app-løsning

(Enstemmig vedtatt)

 

25/19 Skyssreglement for elever i videregående skoler – Innlandet fylkeskommune

Johannes Wahl Gran (MDG) fremmet slikt forslag: 

Endringsforslag til innstilling punkt 1: 

  1. Fylkestinget i Innlandet vedtar vedlagte forslag til skyssreglement for elever i grunnskolen, med følgende endringer side 9, punkt 8.1 – mistet skysskort: 

Elever som mister eller får ødelagt sitt skysskort, må straks bestille nytt kort. Midlertidig skyssbevis utsendes av skolen. Det kan kreves kr. 150,- for utsendelse av nytt skysskort etter en skjønnsmessig vurdering. 

Tilleggsforslag nytt punkt 3: Fylkeskommunen i Innlandet skal legge til rette for at elever i videregående skole kan få skysskort på sin mobiltelefon gjennom fylkeskommunens billett app-løsning.

(Enstemmig vedtatt)

 

32/19 Økonomiplan 2020-2023/Årsbudsjett 2020 – Innlandet fylkeskommune

Johannes Wahl Gran (MDG) fremmet slikt forslag: Fra MDG 

(1-2 er mulige inntjeninger og 3-4 mulige utgifter), langsiktig er alle fire punkter økte inntekter: 1. Fylkesrådmannen bes utrede fellesgodefinansiering og finne gode løsninger i samarbeid med reiselivsaktørene og regionrådene. 

  1. Fylkesrådmannen bes se på mulighetene for innsparing innen IT ved bruk av tynnklienter*, samt en gjennomgang av lisensbehov med sikte på bredere innføring av åpen kildekode. 
  2. Fylkesrådmannen bes finne gode overgangsløsninger for reisende som både benytter seg av sykkel og kollektivtransport. 
  3. Fylkesrådmannen bes kartlegge matsvinnet i egen drift og finne egnede tiltak for å redusere matsvinnet. En naturlig samarbeidsmodell bør inneholde både primærnæringa, utdanningsinstitusjoner og offentlige kantiner.

(Nedstemt med 9 stemmer fra SV, MDG, R og KrF)

 

38/19 Forskrift om dekning av skyssutgifter for pasienter i den offentlige tannhelsetjenesten i Innlandet fylkeskommune

Johannes Wahl Gran (MDG) fremmet slikt forslag: 

Ny § 3 Reiseutgifter: Det skal som hovedregel brukes rutegående skyssmiddel og/eller andre organiserte skyssmiddel. 

Hvis egen bil må benyttes, dekkes kilometergodtgjørelse etter Pasientreiser sine satser, fastsatt årlig av Stortinget. 

Tillegg: Ved bruk av null-utslippskjøretøy eller offentlig transport utbetales et tillegg på 0,20 kr per km. 

Dersom det av medisinske grunner må benyttes taxi, skal dette dokumenteres med legeerklæring. 

  • 5 Utbetaling/refusjon av reiseutgifter Pasienten/foresatte må selv betale reisekostnadene og få refundert disse i etterkant. 

Strykes: Krav om refusjon for skyss sendes tannklinikken vedlagt originalkvitteringer/billetter som dokumentasjon for utlegg. 

Ved refusjon av taxi må legeerklæring og orginalkvittering vedlegges. (…)

(Nedstemt med 8 stemmer fra SV, MDG og R)

 

Fylkesutvalg

21/19 Anbud på kollektivtransport i Lillehammer-regionen og Nord-Gudbrandsdal

Johannes Wahl Gran (MDG) fremmet slikt forslag: 

Nytt punkt: Fylkesutvalget kjenner til mange gode krefter knyttet til samferdsel i fylket, grønn mobilitet, reis smart og hent meg er noen av flere eksempler. Fylkesutvalget mener at skal tydeliggjøre hvordan de vil koble seg på tiltak som dette. 

(Enstemmig vedtatt) 

Forslag der vi er medforslagsstiller:

 

19/19 Reglement for fylkesting, fylkesutvalg og faste utvalg

Maria Nilsen Aksberg (R) fremmet forslag på vegne av Ap, Sp, SV, MDG, R og KrF: Tillegg (eget avsnitt) i reglementet for utvalgene – punkt 3.9 – øvrige deltakere i møtene: «Fylkeskommunens tillitsvalgte gis møte- og talerett for inntil 2 hovedtillitsvalgte i hovedutvalgsmøtene. Jf. §13-4 i kommuneloven vedtar fylkestinget følgende retningslinjer for møte- og taleretten: 1. Møte- og taleretten gjelder i saker som angår forholdet mellom fylkeskommunen som arbeidsgiver og de ansatte. 2. For øvrig gjelder begrensningene for møte- og talerett som beskrevet i kommunelovens §13-4, andre og tredje ledd».

(Vedtatt mot 12 stemmer fra H, FrP, V og PP)

 

31/19 Spisset toppidrett i Innlandet fylkeskommune 

Mai Bakken (SV) fremmet forslag på vegne av SV, KrF, R og MDG: 

Spisset toppidrett videreføres i 2020 og for skoleåret 2021/2022 ved de tre skolene som har dette tilbudet i dag. Ytterligere videreføring og eventuell utvidelse av satsingen vurderes i sammenheng med en helhetlig gjennomgang av tilbudet i videregående opplæring.

(Nedstemt med 11 stemmer fra SV, MDG, R, PP, V og KrF)

 

34/19 Økonomi- og finansreglement 

Anne-Marte Kolbjørnshus (Ap) fremmet forslag på vegne av Ap, Sp, SV, MDG og R:

  • 3 Økonomiplan og årsbudsjett endres til Fylkesbudsjett
  • 3.1 Generelt, første avsnitt endres til:

Fylkestinget skal én gang i året vedta fylkesbudsjett som inneholder en

rullerende økonomiplan og årsbudsjett for det kommende kalenderåret. Det

fremgår av kommunelovens § 14-4 at økonomiplanen og årsbudsjettet skal

vise fylkestingets prioriteringer og bevilgninger og de målene og premissene

som økonomiplanen og årsbudsjettet bygger på.

  • Der det i reglementet står omtalt økonomiplan og årsbudsjett endres ordlyden

til fylkesbudsjett.

  • 4.4 Fylkesutvalget

Denne setningen strykes:

Fylkesutvalget gis fullmakt til å disponere fylkesutvalgets reservepost.

  • Fylkesutvalget viser til sak 17/18 behandlet i Fellesnemnda, her framgikk

følgende som forutsetning for valgte politisk organisering: Fylkesutvalget skal

også ha ansvar for budsjett og økonomi, dette delegeres ikke til de andre

utvalgene.

Fylkesutvalget ber om at økonomi- og finansreglementet justeres i tråd med

dette.

  • 5.3.2 Hovedregel

Grensen for akkumulert besparelse i disposisjonsfond endres til 2%.

Under punkt 1.2 Formål:

Endre til:

Økonomi- og finansreglementet skal bidra til effektiv og forsvarlig økonomiforvaltning

som er i tråd med FNs bærekraftsmål.

Nytt 8.1

26

Fylkeskommunen skal anskaffe de varer, tjenester, bygg, veg og anlegg det er behov

for, til riktig kvalitet og riktig tid. Anskaffelsene skal bidra til effektiv drift og best mulig

økonomisk resultat over tid.

Fylkeskommunen skal opptre som ansvarlig samfunnsaktør, herunder:

  • Spesifisere og velge leverandører, produkter og løsninger som bidrar til å

redusere klima- og miljøbelastningen og dermed bidrar til det grønne skiftet.

  • Bidra til at leverandører av importerte varer overholder grunnleggende

faglige- og menneskelige rettigheter (ILOs kjernekonvensjoner).

  • Sørge for at det ikke forekommer arbeidslivskriminalitet og sosial dumping

hos leverandører av norskproduserte varer og tjenester.

  • Ikke kjøpe inn varer og tjenester som er produsert på okkuperte områder i

strid med folkeretten.

  • Spesifisere og velge produkter og løsninger som er universelt utformet.
  • Spesifisere at leverandører skal være knyttet til offentlig godkjent

lærlingordning.

  • Anskaffe varer og tjenester i henhold til gjeldende lover og regler.

Fylkeskommunens innkjøp skal bidra til regional leverandørutvikling og

konkurransedyktige lokale leverandører.

Det skal tilrettelegges slik at gjennomføring av enkeltkjøp og bestilling på

rammeavtaler blir så enkelt som mulig for organisasjonen.

9.7

Ordet «alvorlig» strykes.

Tilleggspunkt i vedtaket:

Fylkeskommunen skal bidra til å bekjempe arbeidslivskriminalitet og dette

innarbeides i innkjøpsreglementet som fylkestinget skal behandle senere.

(Vedtatt mot 12 stemmer fra H, FrP, V og KrF)

 

43/19 Høring NOU 2019:16 Skattlegging av vannkraftverk 

Mariann Skotte (Sp) fremmet forslag på vegne av Ap, Sp, H, FrP, SV, MDG, PP og V: 

  • Utvalget svarer ikke på mandatet. I mandatet fremgår det at utvalgets hovedoppgave var å vurdere om dagens vannkraftbeskatning hindrer at samfunnsøkonomiske lønnsomme tiltak blir gjennomført. Kraftselskapene har påpekt at det er den innretningen grunnrenteskatten har fått som er problemet, ikke de kommunale ordninger. 48 
  • Kraftskatteutvalgets forslag berører inntekter til kommuner og fylkeskommuner på nærmere 4,4 milliarder kroner. Forslagene utvalget har presentert skaper usikkerhet rundt fremtiden til ordninger som har gitt stabile og forutsigbare egne inntekter til kommuner og fylker i nær 100 år. Forslagene utvalget har fremmet er avvist av både kraftbransjens organisasjon Energi Norge, Vertskommunenes organisasjon LVK og Kraftfylka. Det er enighet om at utvalgets forslag ikke legger til rette for en økning i produksjonen av ny fornybar energi. Forslagene skaper i stedet usikkerhet om rammebetingelsen for vertskommunene og kraftbransjen stikk i strid med det som var formålet med utvalget.
  • De konsesjonsbaserte ordningene har gitt kommunene og fylkeskommunene egne inntekter uavhengig av den politiske behandlingen av statsbudsjettet fra år til år. Dette er ikke skatteinntekter men tvert om et vederlag for miljøinngrep og en andel av produksjonen i kraftverkene. Innlandet fylkeskommune kan ikke akseptere at disse ordningene erstattes av «naturressursskatt» uansett om denne skatten inngår i inntektsutjevningen eller ikke.
  • Konsesjonsavgiftene er ikke en del av skattleggingen av kraftproduksjon. Denne avgiften er sammenlignbar med en miljøavgift som er pålagt produsentene etter samme tankegang som «forurenser betaler prinsippet». Avgiftsinntekten tilfaller kommuner med store naturinngrep og er øremerket næringsutvikling. Den gir mange distriktskommuner mulighet for å være aktive i næringsutviklingsarbeidet med egne økonomiske midler. Dette er svært verdifullt for utviklingen av Innlandet.
  • Grunnlaget for konsesjonskraftsystemet må ikke endres. Konsesjonskraft er ingen kraftskatt, men en avståelse av kraft som vilkår for konsesjon.
  • En mulig økning i naturressursskatten vil gi en skjevfordeling mellom kommuner/regioner og kan ikke kompensere for bortfall av konsesjonsinntektene

. • En avvikling av retten til konsesjonskraft etter eksisterende konsesjoner kan være i strid med Grunnloven § 97, forbudet mot tilbakevirkende kraft.

  • Satsen for grunnrente må ikke økes ytterligere. Grunnrenteskatten må endres slik at den bare beskatter superprofitten.
  • Det må ikke innføres grunnrenteskatt for små kraftverk, da det vil gi et kraftig negativt incitament for investeringer i nye små kraftverk og medføre økonomiske utfordringer for eksisterende anlegg. Innslagspunktet for grunnrenteskatt må derfor være som i dag på 10 000kVa.
  • Dersom det skal utredes innføring av grunnrenteskatt på vindkraft må det tas hensyn til investeringsviljen slik at den ikke får sterke negative effekter. Det er en forutsetning at en vesentlig andel av beskatningen må gå til berørte kommuner og fylker som lovmessig rettighetsfestede direkteinntekter slik som for vannkraften.

(Enstemmig vedtatt)

 

69/19 Midlertidige kontorlokaler for sentraladministrasjonen 

Maria Nilsen Aksberg (R) fremmet forslag på vegne av R, MDG og SV: 

  1. Utredning av forslag om at ansatte skal sitte der de er i dag, fram til fylkeshuset på Hamar er ferdig oppusset, iverksettes. 
  2. Samlokalisering av ansatte i Oppland og Hedmark utsettes, fram til ny utredning er foretatt og oppussing av lokaler er gjennomført 
  3. Arbeidstakerorganisasjonene og vernetjenesten skal involveres. 
  4. Fram til nytt alternativ foreligger til fylkestinget, benyttes digitale plattformer til å jobbe sammen.
  5. Helt nødvendige tilpasninger av eksisterende fylkeskommunale bygg, og eventuell innleie av lokaler, gjennomføres.
  6. Det settes av 6 mill kr. til risikoavsetning og målrettede tiltak for å bidra til akseptable arbeidsforhold og trivsel. 

(Falt mot 8 stemmer fra R, MDG, og SV)

 

Spørsmål/interpellasjoner

1/19 Interpellasjon fra Lahlum (SV) m.fl.: Reversering fylkessammenslåing

Ligger her: http://opengov.cloudapp.net/Meetings/honemnda/File/Details/208248.PDF?fileName=Protokoll%20Innlandet%20fylkesting%2011.12.2019&fileSize=1273456 

1) Til fylkesordføreren og Arbeiderpartiet: Hvor stor anser dere selv sannsynligheten for at dere vil støtte en reversering av fylkessammenslåingen i Innlandet – dersom en ny regjering og et nytt stortingsflertall åpner muligheten for det etter valget i 2021? 

2) Til fylkesvaraordføreren og Senterpartiet: Dersom reversering av fylkessammenslåingen i Innlandet etter stortingsvalget i 2021 fortsatt er et sterkt ønske og mål for dere – hvorfor legger dere da for 2020-21 opp til en politikk og et budsjett som vil gjøre en slik reversering så dyr og så komplisert? 

 

Svar:

  1. “Vi er forbi point of no return.”
  2. “Vi ble lovet mer penger og innhold, det fikk vi ikke. Premissene for reformen er brutt, de må på plass hvis dette skal være meningsbærende.”